Endring i arbeidsmiljøloven – krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
1 januar 2026 endres arbeidsmiljøloven § 4-3 første og andre ledd, for å tydeliggjøre hvilke krav som stilles til det psykososiale arbeidsmiljø. Denne endringen innebærer å gå fra en generell formulering om å ivareta arbeidstakeres integritet og verdighet, samt muligheter for kontakt og kommunikasjon, til en mye mer spesifikk og utdypende beskrivelse av hva som utgjør et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Hva er forskjellen på dagens lovtekst, og endringen pr. 01.01.2026?
I dag står det følgende i arbeidsmiljøloven § 4-3 første og andre ledd:
(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.
Fra 01.01.2026 vil det stå:
(1) Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
(2) Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
d. støtte og hjelp i arbeidet.
Hva betyr dette i praksis?
For arbeidsgivere betyr endringen at det stilles tydeligere og mer konkrete krav til det systematiske HMS-arbeidet knyttet til psykososialt arbeidsmiljø. Det vil ikke lenger være tilstrekkelig å kun tenke på de generelle prinsippene om integritet og verdighet. Arbeidsgivere må:
Kartlegge og risikovurdere: Identifisere konkrete psykososiale risikofaktorer i egen virksomhet
Iverksette tiltak: Utvikle og implementere tiltak for å forebygge eller redusere risikoen knyttet til disse faktorene. Dette kan for eksempel være å klargjøre roller og ansvar, tilpasse arbeidsmengden, tilby opplæring i stressmestring, eller etablere gode støtteordninger.
Evaluere og følge opp: Kontinuerlig vurdere effekten av iverksatte tiltak og justere ved behov.
For arbeidstakere betyr endringen en styrking av rettighetene knyttet til et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Den nye lovteksten gir et tydeligere grunnlag for å kunne stille krav til arbeidsgiver og påpeke mangler dersom de konkrete psykososiale faktorene ikke er ivaretatt.
Samlet sett bidrar den nye lovteksten til en mer moderne og presis regulering av det psykososiale arbeidsmiljøet, noe som reflekterer en økende bevissthet om viktigheten av psykisk helse på arbeidsplassen.
Hvorfor er det viktig med et godt psykososialt arbeidsmiljø?
Et godt psykososialt arbeidsmiljø er avgjørende for både arbeidstakere og virksomheter, og er et område som stadig får mer oppmerksomhet i arbeidslivet. Her er hovedgrunnene til at det er så viktig:
For arbeidstakeren:
Bedre helse og velvære: Et godt psykososialt arbeidsmiljø bidrar til redusert stress, lavere risiko for psykiske plager og muskel- og skjelettlidelser, og generelt bedre fysisk og mental helse. Dårlige forhold kan føre til "klump i magen", mens gode forhold gir "senkede skuldre".
Økt trivsel, motivasjon og engasjement: Når ansatte føler seg verdsatt, respektert og støttet, trives de bedre på jobb. Dette fører til økt motivasjon, større engasjement i arbeidsoppgavene og en generell positiv holdning til jobben.
Mestringsfølelse og utvikling: Et miljø som gir rom for positive utfordringer, selvbestemmelse og mulighet til å bruke og utvikle egne ferdigheter, bidrar til en sterkere mestringsfølelse og personlig og faglig utvikling.
Bedre balanse mellom jobb og privatliv: Arbeidsplasser som legger til rette for fleksibilitet og forståelse for ansattes individuelle behov, bidrar til en sunnere balanse mellom jobb og privatliv, noe som igjen reduserer stress.
For virksomheten:
Redusert sykefravær: Psykososiale risikofaktorer er en betydelig årsak til sykefravær, spesielt langvarig sykefravær. Et godt arbeidsmiljø kan derfor redusere fraværet betraktelig, noe som sparer virksomheten for store kostnader.
Økt produktivitet og lønnsomhet: Ansatte som trives og er motiverte, er mer produktive. Et godt psykososialt arbeidsmiljø fremmer samarbeid, effektivitet og bedre arbeidsprestasjoner, noe som direkte påvirker bedriftens bunnlinje.
Bedre omdømme og attraktivitet: Virksomheter med et godt arbeidsmiljø får et positivt rykte som arbeidsgiver. Dette gjør det lettere å tiltrekke seg og beholde talentfulle medarbeidere, noe som er en stor konkurransefordel.
Mindre turnover: Ansatte som mistrives, er mer tilbøyelige til å søke seg til andre arbeidsplasser. Et godt psykososialt arbeidsmiljø bidrar til å beholde verdifull kompetanse i organisasjonen, og reduserer kostnadene knyttet til rekruttering og opplæring.
Forebygging av problemer: Ved å jobbe systematisk og forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet kan man forhindre at problemer som trakassering, mobbing og konflikter oppstår eller eskalerer.
Hva kan vi hjelpe deg med?
Endringene i arbeidsmiljøloven forsterker behovet for et digitalt HMS-system.
Med de nye, konkrete kravene må virksomheter systematisk kartlegge, vurdere risiko og iverksette tiltak for å håndtere de psykososiale faktorene. All slik aktivitet skal dokumenteres skriftlig i henhold til internkontrollforskriften, og et digitalt system forenkler denne prosessen betraktelig ved å samle alt på ett sted og sikre at informasjonen er oppdatert og lett tilgjengelig. HMS-arbeid en også kontinuerlig prosess, og et digitalt system gir verktøy for løpende oppfølging. Dette inkluderer funksjoner for å håndtere avvik, tildele og følge opp tiltak, samt automatiske varslinger som sikrer at ingen frister eller viktige vurderinger glemmes. Et HMS-system bidrar også til økt tilgjengelighet og involvering. Når all relevant HMS-informasjon er digitalt tilgjengelig, fremmes medvirkning og engasjement fra alle ansatte, ledere og verneombud. Til slutt effektiviserer et digitalt system administrative oppgaver, noe som frigjør tid for ledere og HMS-ansvarlige til å fokusere på selve forbedringsarbeidet og den direkte oppfølgingen av medarbeidere.
Samlet sett betyr den nye lovteksten at virksomheter må ta et mer proaktivt og detaljert grep om det psykososiale arbeidsmiljøet. Et digitalt HMS-system gir de verktøyene som trengs for å møte disse skjerpede kravene på en effektiv, systematisk og oversiktlig måte, og sikrer dermed et tryggere og sunnere arbeidsmiljø for alle.
